Arbeid ut mot kant - fallsikring

Formål og orientering

Kollektive sikringstiltak, som faste gangbaner med rekkverk eller midlertidige løsninger som stillas, rekkverk og lift, skal alltid prioriteres i planleggingen av arbeid i høyden. Veilederen har derfor et eget kapittel om dette i starten. 

Når kollektive sikringstiltak ikke kan gjennomføres, kan fallsikringsutstyr brukt på en fallforhindrende måte være en anbefalt og akseptabel løsning. Beskrivelse av slikt utstyr og riktig bruk utgjør hoveddelen av denne veilederen. 

Det er viktig å minne om at fallulykker fortsatt er den hyppigste årsaken til alvorlige skader i næringen. Ca en femtedel av alle ulykker er fallulykker. Flere faktorer bidrar, blant annet bruk av feil utstyr, feil bruk av utstyr og manglende forståelse for at selv et fall fra 2-3 meter kan gi alvorlige skader. Dette er det mulig å gjøre noe med.

Denne veilederen skal gjøre det enklere å ta gode og trygge valg ved arbeid ut mot kant.  

For mer informasjon, se Arbeidstilsynets nettsider www.arbeidstilsynet.no.

Regelverk og standarder

Veilederen bygger på krav og føringer blant annet i Forskrift om utførelse av arbeid, Arbeidsplassforskriften, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og Norsk Standard NS 9610 Fallsikring.

Grunnleggende prinsipper ved bruk av fallsikringsutstyr

Ved planlegging av arbeid ut mot kant der fallsikringsutstyr benyttes, bør minimum følgende vurderes og være ivaretatt:

1. Det skal prioriteres å jobbe fallforhindrende
2. Forankringsmuligheter
3. Nødvendig fri høyde under bruker
4. Unngå pendelfare
5. Gjennomføring – Valg av utstyr – Riktig bruk
6. Beredskap, redning, førstehjelp

Les mer om de ulike punktene lenger ned i veilederen.

I denne veilederen er anbefalt utstyr benevnt med aktuell EN-produksjonsnorm. Dette for at bruker lett kan sjekke denne merkingen på eget utstyr (f.eks. EN361, EN353.2 osv.).

Midlertidige kollektive barrierer

Kollektive barrierer som rekkverk eller andre lignende barrierer er det fortrukne valget ved sikring mot fall fra kant. Disse kan være permanente eller midlertidige. Dersom man bruker midlertidige barrierer må de tilfredsstille krav i produktstandarden NS-EN 13374. 

Disse produktene kan være særlig nyttig dersom man eksempelvis har:

• Usikrede kanter generelt
• Utsikrede utsparinger i gulv eller tak
• Usikrede heissjakter

Ved flatere tak kan det være tilstrekkelig med kun den kollektive barrieren. Men dersom man jobber på skråtak som har kollektive barrierer i nedre del og hvor sammenstøt kan medføre alvorlig skade, bør man vurdere bruk av fallsikringsutstyr i tillegg.

Stillaser kan brukes som midlertidig kollektiv barriere dersom disse er konstruert og testet etter krav gitt i NS-EN 13374. Vær oppmerksom på at ved skrå tak vil styrkekravene til barrieren øke proporsjonalt med bratthet på tak.

Her er eksempler på ulike midlertidige kollektive barrierer:

Sikring av skråtak	Sikring mot kant
Sikring av sjakt	Sikring av utsparing gulv

Fallforhindrende

Fallforhindrende arbeid er en måte å bruke fallsikringsutstyr på der hensikten er å hindre at et fall kan oppstå. Dette krever at brukeren har et bevisst forhold til hvordan utstyret fungerer i praksis.

Opplæring i bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert sikkerhetsopplæring. Norsk Standard NS 9610 definerer nødvendig opplæring i fallsikringsutstyr, og gjennom opplæring i henhold til denne standarden vil man følge kravene til opplæring i lov og forskrifter.

Å jobbe fallforhindrende omtales også som adgangsbegrensende eller aktiv sikring. Det er ikke nødvendigvis utstyret i seg selv som gjør arbeidet fallforhindrende, men måten utstyret brukes på.

Det skal likevel finnes en plan for beredskap/redning dersom feil skulle oppstå.

I denne veilederen vil vi se på noen av de mest nødvendige momentene i planfasen, og vise eksempler på utstyr og metode i gjennomføringsfasen.

Beredskap/redning/førstehjelp vil kun bli omtalt i denne veilederen, ikke forklart i detalj, men dette skal være en del av planen. Det er viktig at man får opplæring i dette dersom ikke andre umiddelbart kan komme til unnsetning. 

Denne veilederen er ikke å betrakte som opplæring, men skal være et hjelpemiddel etter gjennomført opplæring, spesielt i planlegging og gjennomføring av arbeid ut mot kant.

 

Forankringsmuligheter

I planfasen er det avgjørende å kartlegge hvilke forankringspunkter som er tilgjengelige. Krav til forankringspunkt angis i bruksanvisningen for det utstyret man kobler mellom sele og forankringspunkt, og angis normalt i KiloNewton (kN), ofte et sted mellom 10 – 15 kN (1000 – 1500 kg). 

Det er brukerens ansvar å vurdere om valgt forankringspunkt har tilstrekkelig styrke i forhold til kravet i produsentens bruksanvisning av det aktuelle fallsikringsutstyret. Noen ganger ved opplæring beskrevet som «kan du henge opp bilen din i forankringspunktet?» - en påminnelse om at dette må være solid!

Forankringspunkter over bruker er det beste, men selv med forankringspunkt nede ved føttene er det mulig å jobbe fallforhindrende med riktig utstyr. Se illustrasjoner i denne veilederen. 

Kravet til forankringspunktet kan virke høyt, men dette er slik på grunn av energien som skapes i et fall (fallenergi), og måten fallsikringsutstyr faktisk fungerer på. Enkelt forklart skapes det en kraft på 10 × kroppsvekt ved et fall på kun 1 meter. Vi ønsker en sikkerhetsmargin i forhold til det rykket som kan komme til forankringspunktet når fallsikringsutstyret har stoppet en person og redusert energien i et fall.

Utstyret som kobles mellom selen og forankringspunktet skal ha en falldemper/brems innebygget, som vil redusere fallenergien ned til maks 6 kN om man benytter utstyret korrekt. Riktig bruk av utstyr kan altså fortsatt medføre et rykk på inntil 6 kN (600 kg) til forankringspunktet og til innfestingspunktet på selen.

Dersom man benytter utstyr feil kan belastningen bli vesentlig større!

Om det aktuelle utstyret ikke kan kobles direkte til valgt forankringspunkt, må man benytte en godkjent forankringsanordning. Dette er et hjelpemiddel som gjør at man kan feste seg til det valgte forankringspunktet på en sikker og riktig måte.

Dette kan være stropper, bolter, braketter og mye annet. Her er et utvalg illustrasjoner av forankringsanordninger EN795:

Forankringsstropp	Forankringsbolt
Forankringsbrakett	Forankringsbrakett
Horisontal forankringsline før bruk	Horisontal forankringsline ferdig montert

Bruker må også sette seg inn i kravene fra produsent om hvor det aktuelle utstyret kan forankres. Produsentene snakker om tre angitte punkter:

• Over bruker = Fallfaktor 0
• Ved ca. skulder = Fallfaktor 1
• Ved føttene = Fallfaktor 2

Fallfaktor 0	Fallfaktor 1	Fallfaktor 2

 

NB! Mye utstyr krever forankringspunkt over bruker!

 

Fri høyde under bruker – nødvendig klareringshøyde

Bruksanvisningen for utstyret angir nødvendig fri høyde under bruker, avhengig av fallfaktor (fallfaktor 0, 1 eller 2) = forankringspunktets plassering. 

Dette er veldig viktig informasjon som bruker alltid må ta hensyn til.

Forankringspunkt over brukeren vil redusere den nødvendige klaringshøyden, men vi anbefaler uansett å jobbe fallforhindrende ut mot kant. Målet er å unngå fall!

 

Pendelfare

Ved arbeid ut mot kant bør det arbeides rett ut mot kanten og ikke ut i vinkel, selv om utstyret kan være godkjent for det.  Dette er for å redusere risiko for pendel og fall generelt. I hjørner eller områder med flere fallretninger kan ekstra tiltak være nødvendig.

En horisontal forankringsline (EN 795) kan være et godt hjelpemiddel for å ivareta arbeid rett ut mot kant. Se også forankringsanordninger!

Horisontal forankringsline før bruk	Horisontal forankringsline ferdig montert
Endefeste for horisontal forankringsline – bruk av stropp	Horisontal forankringsline i bruk

NB – Horisontale forankringsliner har som regel høyere styrkekrav til forankringspunktet. Les bruksanvisning! 

I hjørner og i andre arbeidssituasjoner hvor det kan være fallfare i to eller flere retninger, kan man måtte benytte flere liner eller en ekstra støttestropp. 

 

Gjennomføring – eksempler på arbeidsoppgaver og metoder/bruk av utstyr

Arbeid ut mot kant på flatt underlag

Som utgangspunkt ved arbeid ut mot kant på flatt dekke, anbefaler vi bruk av følgende utstyr:

• Sele
• Linesystem
• Forankringsordning når nødvendig 

Standard sele med innfestningspunkter i rygg og bryst	Standard sele med innfestningspunkter i rygg og bryst
Linesystem som kan benyttes fallforhindrende både vertikalt, på skrå flate og horisontalt ut mot kant	Linesystem i bruk.  Holder i glider på vei mot kant.
Linesystem i bruk. Fallforhindrende.	Linesystem i bruk. Fallforhindrende.
Horisontal forankringsline ferdig montert	Forankringsstropp
Forankringsbrakett	Forankringsbolt for betong

Arbeid på skrått underlag

Også ved arbeid på skrått underlag/skråtak anbefales samme type utstyr benyttet!

Linesystem i bruk på skråflate

Ved arbeid på skråtak er det utgitt en egen bransjenorm om sikring ved bruk av fasadestillas. Denne kantsikringen skal være sertifisert i henhold til NS-EN 13374. Bruk av fallsikringsutstyr vil derfor være et ekstra alternativ ved særlig skrått underlag. 

I denne normen er det anbefalt å benytte fallsikringsutstyr i tillegg til kantsikring fra 30 graders helling. Ved over 60 grader bør særskilte tiltak settes inn, men her gir ikke normen noe løsningsforslag. Kanskje kan det etableres flere rekkverksløsninger på taket/underlaget, alternativt dobbel sikring med fallsikringsutstyr i tillegg til kantsikringen. Dobbel sikring = to liner. Typiske situasjoner kan være særlig bratte tak som kirketak eller bratte skråninger. Ved arbeid under slike forhold anbefaler vi at dere søker faglig hjelp da det her ikke bare er å koble opp to liner. Man må ha ett arbeidstau for posisjonering og ett sikringstau ved siden av.

Linesystemer EN353-2 ivaretar optimal sikkerhet ved både å kunne benyttes fallforhindrende, samt at de har en falldemper om det likevel skulle oppstå et fall.

Detaljer i forbindelse med bruk, blant annet utstyrets begrensninger er beskrevet i bruksanvisningen. Test av utstyr for potensielt fall over kant er en frivillig test for produsentene, men kan være en fin back-up-sikkerhet ved slikt arbeid ut mot kant.

Sjekk hva ditt utstyr er testet for! Les bruksanvisningen!

En slik metode og utstyr vil fungere godt for flere forskjellige arbeidsoppgaver, blant annet: 

• Generelt arbeid ut mot dekkekant, pallkant, takkant, fjellskjæring, prekestol, messanin, port
• Legging av plater, elementer, skråtak

Her anbefales fallforhindrende med utstyr som nevnt over.

I forbindelse med utsparinger/heis-sjakter/trappeåpninger bør man sikre disse med kollektive midler som godkjent rekkverk. Tildekking og merking er å foretrekke når det er mulig.

Sikring av sjakt	Sikring av utsparing gulv

Bruk av krankrok som forankringspunkt, oppe på konstruksjoner/mindre bygg/maskiner.

Ved arbeid oppe på mindre konstruksjoner nær kanter, der man ikke kan sikres ved hjelp av kollektiv sikring, kan man benytte krankrok som forankringspunkt der dette er mulig. Eksempler på slike konstruksjoner er oppe på containere, brakker, maskiner og andre mindre områder. 

Enkel fallblokk	Fallblokk festet i krankrok

Bruk av stillas eller lift bør alltid vurderes først.

Flere aktører i bransjen har laget gode rutiner på bruk av krankroken, og det ligger videoer ute på nett, se feks Sikker lossing - vegger og dekker. 

Beskrivelse av metode der krankrok brukes som forankringspunkt:

1. Man henger en fallblokk (EN 360) i krankroken ved hjelp av en forankringsstropp (EN 795) og plasserer dette rett over området man skal jobbe. Kranen skrus av/settes i lås.
2. Bekreftende kommunikasjon med kranfører er nødvendig.
3. Til fallblokken kobler man en line, slik at man kan dra ned wire/bånd og koble blokken til selens innfestingspunkt på ryggen av selen. På den måten kan personen være sikret på vei opp, under arbeid og på vei ned.
4. Fallblokk montert rett over bruker vil alltid være stram og stoppe et fall hurtig.

Fallblokk montert over bruker	Fallblokk festet i krankrok

Beredskap/Redning/Førstehjelp

Personell kan bli akutt syke, og feil kan begås. Selv om man jobber fallforhindrende, må man planlegge for uforutsette hendelser.  Det skal foreligge en beredskapsplan som inkluderer evakuering, førstehjelpsutstyr og mulig redning av syk, skadet eller hengende person. 

Enkelt taubasert utstyr for frigjøring og nedfiring av person er nyttig å ha på plass. Flere redningssystemer inkluderer en teleskopstang, slik at man kan koble systemet til pasient, fra et sikkert område. Dette er relativt enkelt i bruk, men krever dokumentert opplæring (NS 9610).

Det er viktig med en risikovurdering rundt metode og hvilket scenario en beredskapsplan må omhandle. Noen ganger kreves det mer avansert beredskap. Uansett vil NS 9610 være et godt utgangspunkt for opplæring.

Redning av person som har falt over kant

Utstyr og metoder som anbefalt i denne veilederen krever dokumentert opplæring, både teoretisk og praktisk – ref krav i lov og forskrift.

NS 9610 angir et tydelig innhold i slik opplæring som dekker krav i lov og forskrift.

NB! E-Læring alene er IKKE godkjent som komplett opplæring. Opplæring av denne typen utstyr og metode krever både teori og praksis!