Hvordan kan byggherren bidra til god overvåking av eksponering hos utførende?
Eksponeringsnivåer må kartlegges og om nødvendig måles som del av risikovurderingen som utførende skal foreta. Byggherren bør sikre seg at utførende som sysselsetter arbeidstakere som utsettes for kvarts i det aktuelle prosjektet, har etablert en tilstrekkelig base for kompetanse og kapasitet for denne risikovurderingen. Grenseverdien for kvarts er nylig satt ned og det arbeides i flere europeiske land med en ytterligere reduksjon, måling av korttidseksponering er måleteknisk problematisk og direkte måling av eksponeringen i sanntid er bare mulig med indirekte og usikre metoder. Det er flere kilder til vurdering av eksponeringsnivåer for steinstøv og kvarts, og alle disse kildene har sine begrensninger, slik at kombinasjon av flere aktiviteter ofte er nødvendig for å ha kontroll på og begrense eksponeringen for kvarts over tid.
Strategi for overvåking
Strategi for overvåking av kvartseksponering må inkludere føringer for utforming av HMS/SJA i prosjektet i lys av entreprenørens virkelighet ute på anlegget. Dette skal sikre samsvar mellom krav fra byggherre i tilbudsforespørsel og tiltak hos entreprenøren, spesifisering av løsninger når det er relevant, og detaljering av krav til maskinbruk og beskrivelse av tekniske løsninger for håndtering av HMS i anleggsfasen.
Risikovurdering, identifisering og evaluering
Risikovurdering, identifisering og evaluering av tiltakspunkter og oppfølging av byggherrekravene i anleggsfasen. Identifisering av fokuspunkter og detaljeringsgrad i risikovurderingen ut fra byggherrekravene, herunder detaljeringsgrad i dokumentasjonen av risikovurdering, risikokommunikasjon, rutiner og opplæring av berørte arbeidstakere. Måling av kvartsnivåer i luften må foretas i den grad det er nødvendig for å følge opp at eksponeringene for kvarts holdes på lave nivåer – gjennom en kombinasjon av målinger av respirabelt steinstøv, direktevisende målere når toppeksponeringen bidrar vesentlig til eksponering, og med analyse av utvalgte respirable støvprøver til kvartsanalyse. Gode geologiske data kan også bidra til å redusere behovet for spesifikke kvartsanalyser og bør stilles til rådighet for entreprenør i den grad byggherren har tilgang på slike data.
Resultater fra måling av kvarts i tilsvarende eksponeringssituasjoner vil ofte være den beste inngangen til å finne fokuspunkter for oppfølging av eksponeringer. I EXPO-databasen på STAMI finnes det måleresultater på aktuelle oppgaver, og denne databasen bygges stadig ut med nye måleresultater også knyttet til eksponering under bruk av optimale tekniske løsninger for eksponeringsreduksjon, dette kan du lese mer om her.
Grenseverdien for kvarts
Grenseverdien for kvarts er fastsatt slik at det ikke er tilstrekkelig å overholde grenseverdien over 8-timersskift gjennom et langt arbeidsliv, men at en eksponering så lav som det er mulig må tilstrebes for å holde 40-års risikoen på et lavt nivå. Dette oppnås ved å sørge for at eksponeringstoppene som kan overskride grenseverdien reduseres. Dagens grenseverdi ble satt ned i 2021 fra 0,1 til 0,05 mg/m3. Dette betyr at når det er 1% kvarts i fjellet, vil grenseverdien for respirabelt støv som «sjenerende støv» på 5 mg/m3 og grenseverdien for respirabelt kvarts på 0,05 mg/m3 nås ved samme støveksponering. Dersom det er mer enn 1% kvarts i fjellgrunnen osv, vil grenseverdien for kvarts nås ved lavere støvnivåer enn det som tilsvarer grenseverdien for sjenerende støv når steinen bearbeides slik at det dannes støv.
Måling av steinstøv og kvarts med filtermetoder og direktevisende utstyr
Målemetoden som gir mest riktig bilde av eksponeringen over en dag, skjer med filter koplet til en pumpe og med en separator (syklon) som skiller ut de partikkelstørrelsene som vi typisk inhalerer helt ned i lungene og som kalles respirabelt støv. Respirabelt støv består av små partikler som man ikke kan se med det blotte øye. Et eksempel er vist i bildet under hvor de fleste partiklene har en størrelse på under 5 µm. Prøvetakeren skal være festet i pustesonen til arbeideren (se bilde). Filteret veies før og etter prøvetakingen og prøvetakingen går typisk over ett arbeidsskift. Veiing av filteret og utregning av hvor mye luft som har passert filteret gir oss en gjennomsnittskonsentrasjon av respirabelt støv over arbeidsdagen. Filterveiing er en rask og ressurseffektiv undersøkelsesmetode. Det finnes mange respirable sykloner på markedet, men felles for dem er at de er basert på et prinsipp hvor sentrifugale krefter som oppstår fra roterende luft separerer støv basert på partikkelstørrelsen.
Bearbeide filteret
Filteret kan deretter bearbeides slik at vi bestemmer andelen kvarts i støvet som er samlet på filteret. Flere metoder finnes og felles for dem er at de er tidkrevende og arbeidskrevende og at instrumentet som brukes for å måle kvartsinnhold er kostbart både i innkjøp og drift. Derfor koster hver prøve betydelig mer enn filterveiingen. Alle prøver som blir kvartsbestemt må både veies og analyseres med de avanserte teknikkene. Kvartsmålingene vil representere samme prøvetakingssituasjon som det respirable støvet er målt ved, dvs. gjerne heldagsmålinger og med angivelse av gjennomsnittskonsentrasjon av støvet.
Nøyaktig måling av støv i relevante støvstørrelsesfraksjoner for å vurdere helserisiko for utsatt arbeidstakere. De to mest brukte metodene, XRD og FTIR har begge svært god ytelse når det er snakk om ren kvarts, men ren kvarts forekommer sjelden annet enn i kvartsårer i fjellet. Påvirkning av måleresultat for kvarts fra andre mineraler er derfor en aktuell kilde til feil i målingene. Filteranalysen tar minimum en uke å utføre, oftest flere uker pga organisering av arbeidet i laboratoriet, og filtermålingene gir derfor ikke mulighet til å «justere eksponeringen» med forebyggende tiltak fortløpende ut fra prøvesvarene. Mer om bestemmelse av kvarts finner du her.
Direktevisende måleutstyr for steinstøv
Det finnes direktevisende målemetoder som kan si noe om konsentrasjonene av steinstøv i sanntid. Disse er effektive for å identifisere eksponeringstoppene og er dermed egnet til å påvise hvor tiltak bør settes inn for å redusere bekymringsfulle gjennomsnittseksponeringer som beskrevet. De vil også gi et godt bilde på bakgrunnseksponering. Hvis ikke partiklene fjernes effektivt vil de minste partiklene holde seg svevende i luften lenge. Direktevisende måleutstyr kan være basert på at luft med støv trekkes inn i et kammer og at partiklene telles med ulike former for lys, gjerne i form av laser. Noen direktevisende målere gir partikkelantall (partikler/volum) mens andre regner om til en massebasert konsentrasjon ved å anta tetthet og partikkelform.
Målere med separatorinnretninger
Målerne kan også ha separatorinnretninger som bare slipper inn støv av viss størrelsesfraksjon i målekammeret. Disse målerne har en mye større usikkerhet enn filtermålingene. Når det er støv fra samme prosess og av samme kvalitet gir de et godt bilde på hvordan støveksponeringen er for arbeidstakeren som funksjon av tiden (og indirekte, en oversikt over eksponeringsforskjeller mellom de arbeidsoppgavene som utføres). Direktevisene instrumentering kan dermed brukes til å påvise hvor i arbeidsprosessen det genereres støv og dermed når og hvor tiltak mot støvspredning kan settes inn. Bruk og avlesning av dette utstyret kan gjøres over mobilnettet, slik at det ikke er like ressurskrevende som måling med filtermetoden. Disse målingene gir bare en indikasjon på nivåendringer av steinstøveksponeringen, og kvartsinnholdet må anslås med annen informasjon som kilde. Det er også en vanlig oppfatning av direktevisende målere må kvalitetssjekkes/kalibreres opp mot hver enkelt type prosess og også mot hver sammensetning av mineralinnhold i fjellet dersom de skal kunne si noe om kvartsnivået.
Direktevisende utstyr kan koples til sanntids video av arbeidsoppgavene, og STAMI har nylig oppgradert dette utstyret slik at det kan brukes til å fremstille den løpende måleverdien for luftkonsentrasjon samtidig som bilde av arbeidstakers utførelse av arbeid vises. Dette utstyret kalles vi PIMEX (picture mixed exposure) og det er særlig velegnet til å viser hvordan eksponeringstopper og dermed muligheter for eksponeringsreduksjon opptrer relatert til oppgaveutførelsene. STAMI tar sikte på å følge opp byggherreinformasjon med slike filmer som kan gjøres tilgjengelig for bransjen i forebyggende øyemed.
Direktevisende utstyr gir mulighet for å identifisere kilder og eksponeringstopper. I bildet under er det arbeidet med rivning av en mursteinsvegg og målingen gikk over hele arbeidsdagen. Partikkeltelleren som ble brukt teller forskjellige partikkelstørrelser fra 0.5 µm opp til 20 µm. I figuren er det vist tre utvalgte partikkelstørrelser: 1.0 µm, 3.3 µm og 9.7 µm. Det vil dannes mest av de minste (blå kurve). Det dannes færre av de største partiklene (svart kurve), men disse er også de tyngste og faller hurtigere til bakken ved arbeidsstans. De minste partiklene kan derimot holde seg svevende lenge om de ikke fjernes. I de to pausene ble det luftet ut ved åpning av vindu. Effekten av at arbeidet stanses og utluftning ses tydelig ved at partikkelantall synker raskt.
I forbindelse med utarbeiding av denne byggherreveilederen vurderte vi å lage en oversikt over eksisterende typer og modeller av direktevisende måleinstrumenter for støvmåling i arbeidsatmosfæren aktuelle for bygg og anlegg. Vi har ikke klart å få full oversikt og har derfor ikke beskrevet de aktuelle måleapparatene. Vi har i prosjektet «Minimering av støv og vibrasjoner» som er støttet av IA-programmet for bygg og anlegg, testet ut personbårne «Trolex»-målere fra Reactec i UK, og disse viser lovende resultater når det gjelder å følge sanntidseksponering med formål å finne hvilke oppgaver som bidrar (mest) til eksponeringstoppene for steinstøv. Vi tar her sikte på å finne gode oversettelsesformer for vurdering av respirabelt steinstøv, og der vi også hensyntar kvartsinnholdet i materialet som bearbeides for å kunne predikere kvartseksponering og behov for eksponeringsreduksjon. Det må imidlertid påregnes at disse estimatene inneholder en del filtermetode, ev med bruk av høyvolumsampler (slik at man kan detektere kvarts også ved kortere prøvetakingstider enn med tradisjonelle pumper brukt til samling av respirabelt støv). TROLEX har også en modell som påberoper seg å kvantifisere kvarts direkte, men denne må foreløpig sees på som for lite nøyaktig til å gi informasjon ut over variasjon i partikkelkonsentrasjon, da det er en rekke feilkilder og et behov for å «kalibrere» måleren til hver enkelt type målesituasjon både når det gjelder prosess og forekomst av andre typer støv enn respirabelt kvarts, da interferens fra andre støvtyper er en uttalt forstyrrende faktor i disse målingene.
Mer om nøyaktig bestemmelse av kvartsinnholdet i støvet
XRD og FTIR, styrker og svakheter.
De to mest brukte metodene for å kvantifisere kvarts er røntgendiffraksjon (XRD) og Fourier – transform Infrarød spektroskopi (FT-IR). Innenfor disse analysemetodene finnes det flere standardiserte metoder som kan benyttes hvor både prøvetaking og analyse er spesifisert, f.eks. NIOSH 7500 for XRD og NIOSH 7602 for FT-IR.
FT-IR er en billigere og enklere metode enn XRD, men vil ikke kunne skille mellom amorf silika og krystallinsk silika. Det er sjeldent man har prøver med ren kvarts og både XRD og FT-IR kan ha utfordringer med interferenser. For XRD er feltspat, biotitt og grafitt eksempler på mineraler som interfererer, mens for FT-IR vil amorf silika, kaolinitt, talk med flere interferere.
- Informasjon om geologien ved arbeid med stein og fjell
- Hvilken kvartsprosent i støvet kan tenkes å være sannsynlig?
- Er det flere kilder til kvarts ved fjellboring? Bores det i betong f.eks.?
- (ved bearbeiding av betong, slik som saging, hulltaking, pigging og riving kan man forvente kvartsinnhold godt over 30%)
- Hvilke interferenser fra andre komponenter enn kvarts kan være tilstede?
Denne informasjonen er også viktig for de som skal analysere prøven og fortolke laboratoriedata fra analysen.
Resultater fra måling av kvarts
EXPO-databasen på STAMI inneholder målinger av respirabelt steinstøv og -kvarts fra ulike prosesser. Alle kartlegginger med måling av respirabelt støv og respirabelt kvarts som har utført målingene ved STAMIs laboratorium, finnes i EXPO. EXPO har også en frivillig løsning for å legge inn data fra slike måleserier for målinger foretatt ved andre laboratorier, og for at virksomhetene skal kunne bruke EXPO som databaseløsning for i finne fram igjen til egne prøver. I tillegg har STAMI-forskerne tilgang til hele EXPO-databasen og kan bruke denne til å lage oversikt over eksponeringen ved typiske oppgaver i bransjer og jobbkategorier.
Bruk av EXPO-dataene
EXPO-dataene kan brukes i rådgivning (eksponeringsscenarioer og råd om nødvendige eksponeringsreduserende tiltak ved ulike støvgenererende prosesser) og i forskning (utarbeide jobb-eksponeringsmatriser som kan brukes ved oppfølging av sykdomsforekomst i grupper av arbeidstakere m.v.). Det arbeides med oppfølgingsprosjekter for å øke innleggingen av data i EXPO og for å generere flere prøver som inngår i denne databasen, slik at den kan få en enda bredere anvendelse innen bygg og anlegg, slik at måledekningen blir tilstrekkelig omfattende til å indikere nivåer, og slik at EXPO kan bidra til god beskyttelse mot helseskadelig eksponering i bygg og anlegg totalt og innenfor spesifikke arbeidsoppgaver i bransjen.
I et oppsummerende arbeid basert på foretatte målinger av kvarts og steinstøv i europeisk bygg- og anleggsbransje, er det blitt publisert en rapport som gjengir måleverdier og råd om tiltak for eksponeringsreduksjon av kvartseksponering for arbeidstakerne med måleserier fra europeiske land.